Gruveindustri
| Krangler om jordprøver |
 |
|
 |
| tirsdag 16. mars 2010 10:50 | |
Gullgruveselskapet AngloGold Ashanti fant ingen ting da de lette etter forurensning rundt gruva i nord-Tanzania. Norsk forsker mener de lette på feil måte.  Av Erik Hagen Norwatch AngloGold Ashanti, som Oljefondet har investert rundt en halv milliard kroner i, har fått foretatt undersøkelser av giftnivåer rundt deres gullgruve i Tanzania. Gruveselskapet bestilte undersøkelsen fra det britiske konsulentselskapet SRK kort tid etter Norwatchs oppslag i 2008 om at lokalbefolkningen klagde på alvorlige helseproblemer. Resultatene, som lå klare før nyttår, forteller at det er ”ingen særlige grunner for bekymring når det gjelder påvirkning på jord og jordbruksprodukter” i området rundt gruva. Den norske forskeren Åsgeir Almås ved Universitet for miljø- og biovitenskap, er imidlertid kritisk til selskapets analyser, som knapt fant skadelige metaller overhodet. Almås har lest rapporten, og kaller den geologiske innsikten mangelfull og den metodiske tilnærmingen ufullstendig. – Feil metode Almås foretok selv analyser på det samme området, på oppdrag fra Kirkens Nøhjelp. Mens den norske studien så på sedimenter og vann, har selskapsrapporten undersøkt giftnivået i jord og planter. Dette mener Almås er en stor svakhet. – De urovekkende funnene er i sedimentene, sier Almås. Det vil normalt gå lang tid fra en lekkasje har funnet sted, til det kan påvises i jord. I sedimenter i bunn av pytter, dammer og elver, avsettes imidlertid forurensning mer konsentrert og tydeligere lagdelt. Dette gjør det lettere å påvise endringer over tid. Så selv om selskapets analyser kan være velegnet for å undersøke hva befolkningen inntar gjennom planter, vil den ifølge Almås ikke avsløre eventuelle episoder av forurensning. Forskeren sier det også er flere metodiske svakheter i hvordan selskapets konsulenter har tatt jordprøvene. Konsulentene tok prøver av de øverste 15 centimeterne av jorda, og forsvarte det med at dyrket mark vendes under pløyning, og at man derfor må gå dypt ned i jordsmonnet. Almås sier det kan være en nyttig framgangsmåte dersom man analyserer jordkvalitet for plantedyrking. Men å ta en 15 centimeters prøve er alt for mye, sier han. – Det er ikke en særlig god metode for å avsløre eventuell forurensning. Om det har vært episoder med forurensning, vil det legge det seg i de øverste par centimeterne. Hvis man da tar en 15 centimeters prøve, vil alle analyseresultatene automatisk tynnes ut, sier Almås. Han sier den norske studien gjorde undersøkelser av maksimalt de øverste 5 centimeterne. Almås forklarer at dette delvis kan forklare hvorfor alle konsentrasjonene i selskapets rapport er 5-50% lavere enn det den norske prøven kom fram til. Den aller viktigste svakheten sier Almås likevel er den mangelfulle metodebeskrivelsen (rapportens pkt.3.3). Almås påpeker at selskapets studie blant annet ikke har benyttet referansejord, som er en jordprøve som allerede er blitt analysert på mange laboratorier internasjonalt, og som man kan kjøpe inn når man skal gjøre egne laboratorieanalyser. Slik referansejord gjør at man kan dobbeltsjekke om laboratorieprøvene som man selv foretar er riktige. Eventuelle laboratoriefeil ville kunne blitt fastslått ved bruk av referansejord. Den norske studien brukte både referansejord og referansevann. – Kombinasjonen av mangelfullt metodekapittel og manglende referansejord, gjør at rapporten ikke holder en god vitenskapelig standard. Det er rett og slett vanskelig å vurdere eller etterprøve tallene deres. Undersøkelsen er ikke god nok for å friskmelde området, sier han. Tillit til resultatene Selskapet selv er imidlertid trygge på sine resultater. – Metodologien brukt av SRK er antatt å være forsvarlig for screening-studie, og våre tanzanianske partnere gikk god for det. Selskapet bekrefter at de ikke har brukt referansejord, men de er sikre på at ”kontrollprosessene brukt i løpet av prosjektet og analysene var akseptable, og vi har tillit til resultatene fra laboratoriet”. Selskapet har ennå ikke avgjort om de vil gå videre med analyser av sedimenter. – Vi vurderer nå hvordan vi best kan gå videre med ytterligere undersøkelser og finne ut hvilke områder vi skal fokusere på. Vi foretrekker at vårt arbeid blir basert på sunne vitenskapelige metoder og i samarbeid med lokale myndigheter, lokalsamfunnet og akademiske institusjoner, skriver Fine. Fine oppfordrer også den norske forskeren til å påpeke overfor selskapet på nøyaktig hvilke punkter han mener metodologien i selskapets rapport eventuelt er mangelfull. – Det er fortsatt uklart for oss hva kritikken mot metodekapittelet går ut på, og vi anbefaler at Almås forfatter disse skriftlig, så vi kan be SRK svare eller klargjøre eventuelle teknikaliteter i den endelige rapporten. I løpet av fjoråret solgte Oljefondet seg delvis ned i det sørafrikanske gruveselskapet, fra 889 til 479 millioner kroner.
Sett som favoritt
Bokmerk denne
Tips en venn
Kommentarer (0)
 Skriv kommentar
|
Emneord
RSS for kommentarer
